Søndag 8. mars skulle jeg, sammen med representanter fra Norad, reist til Libanon for å besøke Kirkens Nødhjelps kontor. Planen var å møte kollegaer og lokale partnere, og lære mer om arbeidet vårt innen vann, sanitær og hygiene, matsikkerhet og forebygging av kjønnsbasert vold.

På grunn av den eskalerte sikkerhetssituasjonen i regionen ble besøket avlyst bare én uke før avreise. Vi ble hjemme – og følger i stedet den dystre utviklingen på avstand. Hver dag ser vi hvordan konflikten rammer uskyldige sivile, familier som tvinges på flukt, og mennesker som mister tilgangen til helt grunnleggende behov.

Midt i dette er jeg utrolig stolt av kollegaene mine i Libanon. I kaoset klarer de å handle raskt og allerede i løpet av den første uken etter at krisen eskalerte, har Kirkens Nødhjelp delt ut 25 000 liter drikkevann i Beirut, levert madrasser, tepper og puter til tilfluktssteder – og delt ut hygieneartikler til familier på flukt.

Jeg er privilegert som, fra min rolle i Oslo, kan bidra til dette arbeidet ved å legge til rette for at vi raskt kan respondere der behovene er størst, blant annet gjennom humanitære midler fra Norad. Men behovene er enorme – i Libanon og landene rundt, men også i andre konflikter og land som ikke når nyhetsoverskriftene daglig, slik som Sudan, Sør-Sudan og DR Kongo.

Når nyhetsbildet er fylt av krig og konflikt, er det lett å kjenne på håpløshet. Samtidig finnes det håp. Og det finnes konkrete måter å bidra på.

En av dem er å støtte Kirkens Nødhjelps arbeid, og en ypperlig anledning for det er gjennom vår årlige innsamling; Fasteaksjonen. Hvis du har mulighet, og ønsker å bidra, kan du støtte min digitale innsamling her.

Sammen kan vi gjøre en forskjell – også for dem vi ikke leser om hver dag.💜